To store måltider om dagen er praktisk. Det er ryddig i en stall, enkelt å bemanne, enkelt å huske, og det passer med hvordan vi spiser selv og hvordan vi fôrer hunden. Det er bare ett problem: Hesten er ikke laget for at det skal passe oss.
Hesten er laget for å småspise nesten hele døgnet, det er det ingen tvil om. Da er det ikke innholdet i bøtten som er viktigst å få til når du fôrer, men hvor sjelden grovfôret tar slutt.
Magen som aldri slår seg av
Magen til hesten produserer magesyre mer eller mindre hele tiden, enten det er fôr i den eller ikke, for den er utviklet for et liv der små mengder fiber passerer nesten hele tiden. Magen er liten for et så stort dyr, og resten av fordøyelsen er bygd for en langsom, nesten jevn strøm av langstrået fiber, ikke for to store måltider om dagen med lange tomme opphold imellom.
Det er de tomme oppholdene som er problemet, og de syns ikke. En hest som står i en ren boks med tomt høynett klokken to på ettermiddagen, ser på et bilde akkurat ut som en hest som spiste opp høyet sitt for ti minutter siden. Forskjellen ligger helt inne i hesten: magesyre som aldri stopper, en tarm som er bygd for å være i gang, og en hjerne som regnet med å spise mesteparten av dagen. Lange opphold uten grovfôr er en kjent risiko for fordøyelsen og for velferden. De øker risikoen for magesår, og de hører til de fôringsrutinene som tydeligst henger sammen med frustrasjon og unormal atferd ved boksdøren.
Det som betyr mest, er oppholdet om natten
Her ligger det en god nyhet inne i den dårlige: Det verste oppholdet er også det billigste å rette på.
Det lengste oppholdet uten grovfôr i de fleste staller er tiden mellom siste høy om kvelden og første høy om morgenen, for da er det ingen til stede som kan fylle på. En hest som har tømt kveldsnettet sitt innen klokken ni og ikke får mer før klokken sju, har gått ti timer uten noe, mens magen fortsetter akkurat som om hesten spiste.
Å få nattens grovfôr til å vare lenger er som regel den enkeltendringen som gir mest, og den koster nesten ingenting. I en oppstallingsstall bestemmer du kanskje ikke fôringstidene selv. Nattens opphold er likevel det du kan gjøre noe med, og en kort og konkret prat med den som tar kveldsrunden og morgenrunden, er ofte det nyttigste du kan gjøre.
Få hesten til å spise saktere, ikke mindre
Når en hest spiser for fort, er instinktet å gi den mindre. Nesten alltid er det feil grep, fordi tegnet blir lest helt bakvendt.
Hjelpemidlene her er ikke pjatt, og de er ikke valgfritt ekstrautstyr for pirkete eiere. Småmaskede høynett, dobbelt nett, slowfeeder, høy lagt ut på flere steder slik at hesten må flytte seg mellom dem: Alt sammen gjør den samme nyttige jobben. Det forlenger tiden grovfôret varer, uten å endre mengden. Og det er akkurat det rytmen til de fleste hester trenger.
(Om en bestemt hest også bør få mindre grovfôr totalt, få det bløtlagt eller bytte til en annen type, og i så fall hvor mye, er en annen samtale. Den hører hjemme hos veterinæren eller fôrrådgiveren din, ikke i et blogginnlegg.)
Grovfôr før kraftfôr
Får hesten kraftfôr i det hele tatt, har rekkefølgen noe å si. Heller du en øse kraftfôr i bøtten og lar hesten stå med den mens du henter høy, sender du et kraftfôrmåltid ned i en mage som ellers er tom. Fire minutter før høyet kommer, er ingen katastrofe. Men legg sammen de små periodene med tom mage over en hel uke med morgenfôringer, og du har en rytme som i det stille jobber mot hesten, uten at noe i driften krever det. Grovfôr først, helt bokstavelig i rekkefølgen, koster ingenting.
Seks om morgenen i februar
Stallen er mørk, og hestene har hørt porten. Hoppen i den tredje boksen har revet nettet sitt i filler, ordentlig ødelagt det, og slår foten i døren hver gang fôrvognen flytter seg. Det enkle ordet for dette er grådig. Uoppdragen. Matgal.
Ingen av delene stemmer. Hoppen var ferdig med grovfôret klokken halv ni i går kveld, og nå er det snart ti timer siden. Uroen og det ødelagte nettet er ikke et oppdragelsesproblem. Det er det man kan vente seg når en kropp som aldri er utviklet for så lange opphold, likevel får dem. Hesten to bokser bortenfor står rolig med noen få strå igjen: Eieren byttet til et småmasket nett sist på kvelden, så høyet varte helt til morgenrunden. Samme stall, samme frokost, ulik rytme om natten. Forskjellen er ikke temperament.
Sjekken langs stallgangen
Fire spørsmål, ingen mengder, og de fanger opp det meste som går galt med rytmen:
- Hvor lenge er hesten lengst uten grovfôr?
- Er det oppholdet om natten, og kan det gjøres kortere?
- Kommer grovfôret før kraftfôret?
- Ble den siste endringen i rutinene til hesten gjort gradvis? (Et brått bytte av høy eller fôr er en risiko for fordøyelsen i seg selv.)
Hvis ett av svarene ikke ser bra ut, er det første grepet nesten alltid det samme, og nesten alltid lite: Få nattens grovfôr til å vare lenger med et nett med tettere masker sist på kvelden, og endre ingenting brått.
Hesten trenger ikke en perfekt stall. Den trenger en bedre rytme.
Lagre dette hvis fôringen i stallen din fortsatt går på hukommelsen.
~ Daniel ✌️
